Denne definisjonen av studenthelse er ordrik og kan kanskje oppleves som litt akademisk. Men den viser at dette både er et statlig, politisk ansvar og et vertskommunalt ansvar. Den forteller også at høgskolen og studentsamskipnaden har viktige roller i arbeidet med å sikre gode rammer og tilbud.
Hva betyr så definisjonen for deg som student? Hva er studenthelse egentlig? Og er det noe annet enn det vi vanligvis tenker på når vi snakker om for eksempel helsetjenester og folkehelse? Somatisk, psykisk og seksuell helse. Alle har en helse; både en somatisk og en psykisk. Dette skillet gjelder også for studenter og studenthelse.
 
Somatisk helse kan også kalles fysisk helse og forteller noe om hvordan vi har det fysisk, om hvordan koppen vår fungerer. Somatisk sykdom omfatter alt fra lettere forkjølelser, influensa og infeksjoner til alvorlig og livstruende sykdom.
 
Psykisk helse kalles også mental helse. God psykisk helse kan beskrives som en opplevelse av å ha det bra, med muligheter til å virkeliggjøre sine talenter, mestre vanlige belastinger i livet, finne glede i arbeid og aktivitet samt delta og bidra i samfunnet. God psykisk helse er altså en positiv tilstand – ikke bare fravær av sykdom og vansker. Når man ikke opplever å ha det bra på denne måten, kan det defineres at man har en mindre god psykisk helse. Man kan også ha ulike psykiske sykdommer og diagnoser.
 
Alle mennesker har også en seksuell helse. Den har både en fysisk og en psykisk dimensjon. Seksuell helse kan for eksempel omfatte graviditet, abort, seksuelt overførbare infeksjoner og sykdommer, lyst, ulike seksuelle følelser og kjønnsidentitet. Mange opplever at seksualitet er et tabubelagt område. Det kan derfor være vanskelig å finne ordene man trenger for å håndtere sin seksuelle helse.
 
Hva kjennetegner studenters helse?
Studenter er ingen ensartet gruppe. Alder, kjønn og bakgrunn er ulik. Og heller ikke studenters helse er ensartet. Men med bakgrunn i blant annet SHoT (Studentenes Helse og Trivselsundersøkelse) vet man en del om hva studenter selv rapporterer. Vi vet at de fleste studenter har god fysisk helse, men at mange studenter oppgir å ha depresjoner, angst og andre opplevelser av psykiske belastinger. I SHoT-undersøkelsen kommer det også frem at mange studenter opplever ensomhet, stress, uro og dårlig søvn. En del oppgir at de er avhengige av spill eller rusmidler, og mange forteller at de har et dårlig selvbilde og føler prestasjonsangst. På mange av disse områdene skiller studenter seg negativt fra resten av befolkningen, også fra sammenliknbare aldergrupper. Og studenter er også en mer sårbar gruppe enn resten av befolkningen. For den som er i jobb betyr sykdom og fravær fra jobben kanskje at en vikar eller en kollega overtar arbeidsoppgavene en periode. En student får ingen vikar, og det er sjelden slik at en medstudent kan overta alle oppgavene.  Å bli syk som student kan føre til fravær, at man ikke får levert arbeidskrav eller ikke klarer å avlegge eksamen. Det betyr kanskje at man ikke klarer studieprogresjonen. Og det kan føre til både praktiske utfordringer og opplevelser av manglende mestring. Bare tanken på dette kan oppleves som veldig stressende.
 
Heldigvis vet vi også at det ofte skal små endringer og tiltak til for at en student skal ha det mye bedre; mestre studiene og studentlivet mye bedre. Enkle grep som kan føre til at studenten får en bedre psykisk helse.
 
Derfor fokuserer både politikere og helsetjenester på forebyggende arbeid blant studenter. Og derfor er så viktig at studenter oppsøker hjelp så tidlig som mulig.
 
Hvilke tjenester finnes ved studentsamskipnaden i Østfold?
Når du begynner å studere, er det ikke sikkert du tenker på at det kan være nyttig å vite hva som finnes av ulike tjenester ved studiestedet. Men det kan være klokt å undersøke dette. Det lønner seg å oppsøke hjelp før problemene dine blir for vanskelige å mestre. Da er det lettere å få hjelp og støtte. Samtidig må du være klar over at det å bli student og flytte hjemmefra blir sett på som en naturlig overgangsfase i livet. Alle overganger vil by på utfordringer, og noen går over av seg selv hvis vi har litt tålmodighet og godtar at livet ikke alltid går på skinner.
 
Studentsamskipnaden i Østfold har en avdeling som heter Råd og Helse. De ansatte i avdelingen har sammensatt, relevant faglig kompetanse og lang erfaring fra arbeidet med studenter som trenger noen å snakke med. Studentrådgiverne har taushetsplikt og behandler all informasjon om deg i henhold til gjeldende lover og regler om taushetsplikt og personvern.
 
Råd og Helse er et lavterskeltilbud som kan oppsøkes med både små og store problemer eller spørsmål. Du kan få individuell veiledning i form av en eller noen få samtaler, eller du kan få oppfølging med jevnlige samtaler gjennom ett eller flere semestre. Noen ganger er ikke Råd og Helse rette sted. Vi har kanskje ikke den nødvendige kompetansen eller ansvar for spørsmålet du trenger hjelp til. Da kan vi bistå deg med å finne andre som kan hjelpe. Dette kan være ansatte i høgskolen, andre avdelinger i SiØ eller for eksempel offentlige instanser og helsetjenester.
 
Les mer om Råd og Helse her: www.siost.hiof.no/råd/rådgivning
 
SiØ har et samarbeid med de to vertskommunene Halden og Fredrikstad om helsestasjon for studenter. Du kan samtale med helsesykepleier om seksuell helse, få råd og oppfølging og teste deg for seksuelt overførbare sykdommer.
 
Via SiØs helsestøtteordninger kan du få refundert egenandeler til behandlinger hos lege, spesialister, psykologer (med avtale), fysioterapeuter og kiropraktorer.
Les mer om ordningene her: https://www.siost.hiof.no/råd-og-helse/helse/penger-tilbake

Hva er lurt å gjøre når du er student og ønsker å ha en best mulig helse?
Viktigst av alt er å erkjenne at alle har en fysisk, psykisk og seksuell helse. Med dette som utgangspunkt bør alle – studenter som andre mennesker – prøve å leve slik at vi holder oss i best mulig form. Det betyr å ha et bevisst forhold til kosthold, fysisk aktivitet og rusmidler. Men det betyr også å passe på å få nok søvn, avslapning, mental ro og å ha et sosialt og meningsfylt liv på den måten vi selv ønsker. Og – ikke minst – betyr det å kjenne til hvilke tjenester og tilbud som finnes – og å benytte seg av dem.
 
For mange mennesker kan det være vanskelig å be om hjelp fordi det kan oppleves som svakhet. Å bestemme seg for å søke hjelp kan bety det motsatte, men det er avhengig av hvilke tanker man har om dette. Dersom en tenker at det er klokt og fornuftig, kan man føle glede og optimisme. Men hvis man tenker at en mangler styrke, kan man føle oppgitthet. Tanker om ulike situasjoner vil alltid påvirke følelser, kroppsfornemmelser og atferd. Som student kan mestringen bli sterkt påvirket av tankene om studielivet.
 
Veldig mange studenter ved Høgskolen i Østfold kontakter SiØ Råd og Helse i løpet av studietiden. Noen er innom til samtale eller veiledning en gang eller to, andre blir fulgt opp over tid. Både begynnelsen og avslutningen av et studium innebærer overganger og ofte en del usikkerhet. Det er ikke uvanlig at studenter som tar kontakt i begynnelsen av for eksempel et bachelor-studium, kommer tilbake når det nærmer seg slutten..
 
Vi anbefaler alle studenter å huske på disse praktiske tingene:

• Skift til fastlege på studiestedet hvis du flytter til studiebyen og det tar lang tid å reise til fastlegen på hjemstedet ditt. Du kan skifte fastlege ved å logge deg inn på www.helsenorge.no SiØ Råd og Helse kan hjelpe deg.
• Sørg for å ha en forsikring som dekker skader og/eller behandling ved uhell. SiØ kan dekke noen av utgiftene dine. Men det er begrenset beløp.
• Du kan få refundert en del av dine egenandeler til lege, spesialist, psykolog, fysioterapeut og kiropraktor via SiØs ordning «penger tilbake»
• Hvis du blir syk og ikke kan ta eksamen, kan du søke om å omgjøre deler av støtten fra Lånekassen til sykestipend (som ikke skal tilbakebetales). 

Og viktigst av alt: Trenger du noen å snakke med? Ikke nøl med å ta kontakt med SiØ Råd og Helse eller helsesykepleier ved Helsestasjon. Vi er til for deg, har tid til deg og vil bistå deg så godt vi kan.