Disse tre er like viktige. Kunnskaper får du i forelesninger og ved å lese faglitteraturen. Ferdighetene tilegner du deg ved å gjøre oppgaver, skrive fagtekster og gjøre arbeidskrav eller andre praktiske øvelser som er faglig relevante. Og en positiv mentale innstillingen kan du trene ved stadig å påminne deg selv at du jobber godt, at du tror på egen innsats og at du er glad for alt du lærer. Men det er også avgjørende å vite at sosiale og faglige bekreftelser kan være viktige for opplevelsen av mestring. Derfor oppfordres studenter til å jobbe sammen, ha hyggelige sosiale arenaer sammen med andre studenter og å gjøre noe helt annet enn å jobbe faglig. Underbevisstheten fortsetter å jobbe. Mange opplever derfor – til sin store glede – at svaret på et vanskelig faglig spørsmål plutselig dukker opp i hodet mens de holder på med noen helt annet.

Å studere og å lese
Hva betyr det å studere? Hva er forskjellen fra å lese? Ordet kommer fra det latinske ordet studere eller det norrøne studera, og kan ha ulik betydning. Å strebe etter noe, å sette seg inn i, betrakte eller undre seg over, reflektere. Å studere er noe annet enn å lese. Å lese er bare en del av det å tilegne seg kunnskap når man studerer.
Henrik Ibsen sier i Peer Gynt: Man skal ikke lese for at sluge, men for at se hva man kan bruge.  Dette kunne like godt vært skrevet til dagens studenter.

Studieteknikk
Det er utviklet mange ulike studieteknikker. I bokhandelen og på biblioteket kan du finne et stort utvalg av bøker som gir gode tips og råd om studieteknikk. Det er viktig å lese slike råd med en sunn kritikk. For ikke alt passer like godt til alle mennesker. Vi har ulike læringsstiler. Vi husker på forskjellige måter og vi tenker ulikt. Noen bruker visualisering for å huske, noen lager fargerike tankekart, andre systematiserer og grupperer informasjonen i bokser eller kolonner for å ha oversikt og atter andre bruker historier og fortellinger som gir en mening når de skal huske noe som kanskje oppleves som meningsløst. Noen jobber best alene og må tenke grundig gjennom ting før de snakker om et tema. Andre liker å snakke seg frem til en forståelse av hva de egentlig mener eller kan om temaet. Det er nyttig å være bevisst på hvordan du selv jobber best med fagene, hvordan du tenker og hvordan du husker best. Da er det lettere å vurdere de ulike rådene om studieteknikk og finne en metode som fungerer best for akkurat deg. Men det også viktig å huske at forskjellige fag og emner har ulike utfordringer og derfor kan trenge ulike teknikker. Det er vanlig at fagene blir mer krevende utover i studieløpet. Den teknikken som passer godt det første semesteret, er ikke nødvendigvis den riktige det siste året. Heldigvis utvikler de fleste studenter seg også i løpet av studietiden. Med erfaring, faglig modenhet og det man gjerne kaller et bedre akademisk selvbilde blir det lettere å vurdere både studieteknikk, fagenes vanskelighetsgrad og faglig relevans.
 
Høgskolen i Østfold tilbyr et digitalt studieteknikk-kurs. Dette er et gratis tilbud til alle HiØs studenter og er en utvidelse av «SUPERSTUDENT-kurset» alle nye studenter kan delta på en av de første dagene i det nye studieåret. Dette digitale kurset er en nyttig og god måte å lære mer om studieteknikk, motivasjon og andre sentrale elementer i studiemestring.

Planer; hvordan bruke tiden best mulig?
Å mestre studiene innebærer imidlertid mye mer enn å tilegne seg en god lese- og studieteknikk. Som student har man som regel stor frihet. Du kan antakelig råde mer over dagene dine enn du var vant til fra videregående skole eller arbeid. Noen studenter opplever denne friheten som fantastisk og frigjørende. Mens andre opplever stress og ubehag nettopp ved det å ha muligheten til å velge. Det å styre tiden er noe annet enn å råde over den. Vi kan ikke styre tiden. Den kommer og går. Du kan kun styre deg selv og hvordan du bruker tiden.
 
Ulike studier krever ulike arbeidsformer. Noen består av veldig mye lesing, andre har mer oppgaveløsning. Men uansett hva du studerer, må du sette av nok tid til å jobbe med fagene. Du må regne med å gå på forelesninger, gjøre oppgaver, delta i gruppearbeid, lese selv eller på annen måte arbeide med studiene dine i minst 40 timer hver uke hvis du er heltidsstudent. I noen perioder må du antakelig bruke enda mer tid. Det kan for eksempel være i tiden frem mot en eksamen. Erfaringsmessig bruker noen studenter enda flere timer i uken- avhengig av hva de studerer.
 
For å kunne studere mest mulig effektivt og godt bør du planlegge dagene dine. Altfor mange studenter er lite bevisste på tidsbruken sin og utsetter mye til siste liten. Det kan føre til både stress og liten motivasjon. Så husk at ingen dager er helt like. For å lage SMARTE mål må du få oversikt over pensum. Hvor mange forelesninger har du, og hvor mye gruppearbeid – og annen aktivitet – skal du gjøre på dagtid? Du må også skaffe deg en oversikt over hvilke andre forpliktelser du må forholde deg til. Slik som deltidsjobb og andre ettermiddags- og kveldsaktiviteter. Kanskje du ikke har så mye tid til rådighet som du trodde? Da bør du spørre deg selv om du kan endre på noe. Mange tenker at de studerer best hjemme eller på hybelen sin. Erfaringer viser at mange opplever at de mister konsentrasjonen og motivasjonen fordi det så lett å bli fristet til andre oppgaver. Mange studenter har nesten alltid dårlig samvittighet. Da kan det hjelpe å definere lesesalen, grupperommet eller kanskje biblioteket som arbeidsplass. Bli der så lenge som du har planlagt, og gjør det du har satt deg som mål for dagen. Når du kommer hjem, kan du ta fri med bedre samvittighet.
 
Det viktigste rådet for å lage realistiske planer er likevel å planlegge for en kortere periode, for eksempel én uke av gangen. Når uken er over, evaluerer du hvordan det har gått. Hvor mye fikk du gjennomført? Klarte du det du hadde planlagt? Eller rakk du mer eller mindre? Du må også spørre deg selv hvorfor uken gikk som den gjorde. Og hva betyr det for den neste uken? Kan du lære noe av det som skjedde Hva bør du eventuelt justere?
Da er det på tide å planlegge neste uke før du tar velfortjent fri i hele eller deler av helgen. Og så kommer det en ny uke med ny evaluering, nye endringer, ny planlegging.




Sammen med studentrådgiverne i SiØ Råd og Helse kan du kartlegge dine studievaner og vurdere hva du bør gjøre mer av og hva du kanskje bør endre på. Studentrådgiverne kan også bistå deg med å lage ukeplaner. Ta kontakt for en avtale. Eller kom innom i drop in-timen.
For elektronisk timebestilling, se her: www.siost.hiof.no/råd-og-helse/bestill-time